En ny tid

Jeg har ingenting i mot folk som prøver å selge meg ett telefonabbonement over telefon. Ja, jeg har hørt argumentet med at “jeg har allerede ett abbonement, du ringer til det…”, men det er dessverre ikke gyldig. Jeg har faktisk skaffet meg telefonabbonement gjennom telefonsalg før. Så det er jo greit.

Jeg har derimot litt problemer med telefonsalg klokka 23:17 på lørdag kveld.

Meg: “Jahallo, det er Marianne.”
Selgerdame: “Ja, nei, du kan kanskje ringe… åi. Hallo?”
Meg: “Ja, hallo…?”
SD: “Hei, jeg heter Something Something og ringer fra Telefonselskap X. Jeg har fått ett tips fra din Gode Venn Y, for hun sier at du kanskje er interessert i ett nytt telefonabbonement.”
Meg: “øøh. Hæ?”
SD: “Jeg ringer fra Telefonselskap X, og din Gode Venn Y har tipset oss om at du kanskje vil ha nytt mobilabbonement.”
Meg: “Jahaja. Du er klar over at klokka er ti på halv tolv på en lørdagskveld?”
SD: “Ja, nei, altså, vi har ett supertilbud, og da har vi døgnåpent.”
Meg: “Javeeeel… Så potensielt kan dere ringe meg klokka halv tre om natta?”
SD: “Ja, altså, vi har sånn supertilbud, og da har vi døgnåpent.”
Meg: “Javel. Så hvis jeg er dritings, og du ringer meg mens jeg er på nasj… Det er vel litt ymse, er det ikke?”
SD: “Ja, nei, altså, jeg kan ringe deg igjen i morgen hvis du har ett problem med at vi ringer så sent, altså…”
Meg: “Ja, heller det. What the fuck?”
SD: “Ja, ha en fortsatt fin kveld…”

Altså. Hva faen? Jeg tror kanskje det er litt juridisk ymse å ringe folk som enten a) sover eller b) er dritings.Jeg vet i alle fall med meg selv, at jeg ikke er særlig tilregnelig når jeg sover. Det har skjedd flere ganger at jeg har tatt telefonen og hatt en samtale med folk i flere minutter før jeg våkner og lurer på hva jeg driver med. Det er alltid ett ganske merkelig øyeblikk i det jeg våkner og lurer på hvem jeg har pratet med de siste ti minuttene. Eller hva vi har pratet om, for den saks skyld.
Jeg vet også, av erfaring, at en god idé i fylla ikke alltid er like lurt dagen etter. Så hvis noen ringer meg og prøver å selge meg noe fantastisk mens jeg er dritings, så er det godt mulig jeg sier ja.

Jeg kjenner jeg er skeptisk. Veldig skeptisk.

Heldigvis har vi noe som heter “angrerett” her til lands, og den tror jeg er fin å ha.

Tags: idioti, ja nei det

This entry was posted on Saturday, October 17th, 2009 at 11:32 pm and is filed under Uncategorized. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.