Jepp. Det er den tiden av året igjen.
Jeg vil bare få påpeke for alle som ikke har skjønt det, at det er frekt og uhøflig å mase på meg om jeg “Ikke kjenner at jeg begynner å bli litt engstelig for eksamen”.
JA, for faen. Jeg sliter med eksamensangst, og når du spør, så blir det føkkings verre!
Jeg håper du finner en situasjon der du bryter sammen og tror du holder på å dø. Jeg håper du finner en situasjon der du kaldsvetter, gråter, skjelver, har ett hjerte som er på vei ut gjennom brystet, tunellsyn, somerfugler i magen og dødsangst. Når du har vært der, da vet du hva jeg snakker om.
Jeg håper denne situasjonen kommer igjen med jevne mellomrom, sånn at du også skal være ødelagt i omtrent en måned på forhånd. Jeg håper at det jevnlig kommer korttenkte idioter bort til deg og lurer på om du “har begynt å kjenne på at situasjonen nærmer seg”. Du vet det. Du vet det så jævlig godt at situasjonen kommer ubønnhørlig nærmere. Du har sluttet å sove godt om natta fordi du gruer deg. Du har sluttet å ha lyst på mat, du har sluttet å greie å følge med i samtaler. Fordi det eneste du tenker på, er at nå er det en uke, fire dager og femten timer igjen til du må gjennom helvete.
Når du kommer dit, skal jeg ikke si noe om det. Jeg skal ikke nevne det med ett ord, hvis du ikke vil snakke om det. Fordi det er det “vanlig folkeskikk” handler om. Ikke utsette andre mennesker for ubehagelige situasjoner.
Tenk deg om i ett halvt sekund, vær så snill.
Kjære snille Marianne. Kan jeg hjelpe deg om du hjelper meg? Min reaksjon på dette med eksamen er at det sklir ut av hue. Kroppen er så lei av angstinga at jeg “glemmer” at eksamen fins. Jeg blir overraska hver gang jeg ser dagens dato, og tenker “Oj! Nå var det kanskje ikke så lenge til eksamen…” Kan vi kanskje øve sammen eller noe, sånn at du får litt selskap i angstinga (eventuelt hjelp til å ordne med mat og kos) og jeg får banka inn i hue at eksamen er noe jeg må gjøre?
Og så er jeg glad i deg. Så det så.
Ja
Gjerne. Det høres lurt ut. 
Hjelper det å snakke om det? Eller hjelper det at ingen nevner eksamen med et ord? Hva kan vi vanlige, dumme, ikke-angstende folk gjøre for at du skal ha det bedre?
Det er helt okei å spørre meg om eksamenslesing, det er helt okei å spørre meg når eksamen er, det er helt okei å snakke om eksamen sånn “vanlig”. Det er derimot ikke okei å spørre meg om jeg “kjenner på at jeg blir engstelig, nå rett før eksamen”.
Stort sett går det bra når jeg prater med vanlige folk. Det er sånne folk med en utdanning som lærer dem å prate med folk som er problemet. Sosionomer og psykologer og andre forståsegpågåere
Har vært der, men uten eksamen. Lykke til! Hvordan gikk nanowrimo?
Tja. Jeg fikk ikke skrevet noe spesielt i nano i år. Har prioritert skole.