En ny tid

Jeg er tagget. Igjen. Siden jeg ikke har noe bedre å skrive om, kan jeg like gjerne skrive om bokylla mi.

Bøkene mine følger dette systemet: Enten den ligger nede, eller så er den på loftet, eller så har jeg gitt den bort.

Hvis den ligger nede, har jeg full kontroll på hvor. Jeg har ikke  noe spesielt system, men jeg vet hvor de ligger. Med mindre Kristian har tafset i bokhylla, og det skjer ganske ofte. Så da har jeg ikke kontroll. Hvis jeg har dem på loftet, aner jeg ikke hvor den er. Eller hvis jeg har lånt/gitt den bort.

Bøker jeg holder på å lese, ligger ofte i en brødpose i veska, sånn at jeg kan lese i den når jeg har dødtid. Brødposen holder skitt og søl vekk fra den. Jeg har ødelagt ett ukjent antall bøker med å ha lekkende vannflaske i veska sammen med boka. Eller brødskive med klissete pålegg på. Eller yoghurt. Er dere klare over hvor lite et yoghurtbeger tåler? Det er jo ikkno skump som skal til før man har yoghurt over alt. Brødpose redder bøkene. (mobil og pengebok har aldri pose på seg, fordi pengene kan vaskes, og mobilen tåler det. Hvis jeg noen gang får en mobil som ikke tåler å bli slengt i veggen eller mistet ned trappa, eller badet i yoghurt, skal jeg KREVE å få pengene tilbake, og ikke gi meg før jeg er fornøyd. (fornøyd kan være både “ok, ta en ny og hold kjeft før jeg blir sint også, hilsen ekspeditøren” og “nå har jeg kjeftet så mye at jeg er fornøyd, hilsen marianne.”) Da er den nemlig latterlig dårlig.)

Jeg bruker noen ganger bokmerke, og noen ganger ikke. Noen ganger husker jeg sidetallet, andre ganger legger jeg den bare opp ned. Eller jeg bretter eselører. Eller jeg setter en strek der jeg er. Hvis jeg bruker bokmerke, bruker jeg den tingen som er nærmest, men ikke mobilen. En penn, en informasjonsbrosjyre, musematte, serviett, en bit av ei avis osv osv. Jeg bruker det samme bokmerket gjennom hele boka. (Jeg har aldri skjønt konseptet med å kjøpe seg bokmerke. Da har man for mange penger, eller så er man ei kjerring, og hvis man er kjerring, har man sikkert “duftelys” og blondegardiner og dritt hjemme, og da er man fortapt uansett.)

jeg er forferdelig sosete når det kommer til bøker, og noen boknerder får spasmer når de ser meg behandle bøker. Men jeg har pose på når den ligger i veska.

Forresten møtte jeg mamman og pappan til Halfdan i dag, og de er likandes folk.