Jeg innså noe i norsktimen i dag. Jeg mener ting som andre ikke mener. Andre liker kanskje ikke at jeg sier det jeg mener, fordi de mener noe annet, eller de mener ingenting om emnet. Mange av de tingene jeg mener har jeg tenkt gjennom for lenge siden, mens andre ting er stadig oppe til vurdering. Andre folk har ikke tenkt gjennom disse tingene, og mener derfor ikke noe om det. Atter noen andre har tenkt gjennom det samme som meg, og trukket en helt motsatt konkulsjon.
Det vi snakket om i norsktimen i dag var hvorvidt det var lurt og pedagogisk riktig å bruke denne ene spesielle boka i småskolen. Den handlet om ei jente som var så stille og forsiktig og perfekt og snill at hun forsvant. Alle lette etter henne, men hun var fanget inne i veggen, for hun hadde aldri hevdet seg selv. Men så plutselig kjente jenta at hun ville rope veldig høyt. Og så gjorde hun det. Hun ropte kjempesuperhøyt, og hun ble synlig igjen. I tillegg ble alle de andre usynlige barna synlige igjen, fordi jenta hadde frigjort dem.
Javel. Det er sikkert en fin tanke bak. Javel, det er sikkert bra for noen jenter å lese denne boka. Javel, så har den søte tegninger og pedagogisk riktig innhold. Likevel mener jeg at denne ene boka ikke “redder” alle de usynlige jentene som sitter i klasserom rundt om i landet. (Selv om enkelte i klassen min mener det. Selv om enkelte presterer å si sånt som at denne boka kan endre livet til mange småjenter. Småjentene kan faktisk få ett bedre liv, når de innser at det er bra å bli litt skitten under neglene noen ganger.) En bok lest opp en gang vil ikke endre samfunnet. Sorry. Det er ikke sånn det fungerer.
Positive egenskaper for jenter:
Negative egenskaper for jenter:
Tenk deg litt om. Er det positivt å være en selvhevdende og høylytt jente? (Jeg er ei selvhevdende og høylytt jente. Det er det mange som ikke liker. Jeg synes det er synd for dem, men de synes det er synd for meg. De tror jeg er sint når jeg er engasjert, fordi jeg snakker ikke med den snille og myke og kvinnelige stemmen. (Ja, jeg har en snill og myk og kvinnelig stemme. Nei, jeg er ikke særlig flink til å bruke den. Jeg synes den stemmen er kjedelig, og den oser av en personlighet jeg ikke har. Spør meg om du kan få høre den snille stemmen min, den bor langt inni der ett sted. Er du heldig, får du høre den.) De blir litt redde når jeg sier det jeg mener og står for det. Jeg mener til og med såkalt politisk ukorrekte ting. (Atomkraft for eksempel. Ikke putt på penger og spør om atomkraft.) Jeg er ikke redd for å si ifra når ting er dumme og urettferdige. Det er det mange som ikke liker. Hvorfor? Nei, spør ikke meg! Spør dem!)
Tenk deg nå at hovedpersonen i boka er en gutt. Han er så stille og forsiktig og snill hele tiden. Han har aldri skitt under neglene, og han skriver alle de sirlige bokstavene pent på arket. Han har aldri flekk på buksa eller uryddig hår. Ingen merker at han er der, og en dag blir han usynlig. Han har aldri sagt hva ham mener eller tenker hvis han ikke blir spurt. Når de spør ham, passer han på så meningene hans passer til forsamlingen. Men mens han er innestengt i veggen, kjenner han at han må rope veldig høyt. Og i det han roper så sprekker veggen, og alle de tusen usynlige guttene som har vært fanget i veggen sammen med han slipper fri.
Positive egenskaper for gutter:
Negative egenskaper for gutter
Okay. Jeg hadde veldig gode poeng på fredag, men så måtte jeg bare stikke, og så glemte jeg hele posten. Og nå er det mandag, og jeg aner ikke hva jeg tenkte. Men det var nok en god tanke.