Noen ganger gjør jeg ting som er skumle. Jeg gruer meg i flere dager, og så viser det seg at det egentlig er kjekt. Ja, dette innlegget er internt, men det er en grunn til det. Jeg har bare ett visst behov for å si at det går bra til slutt.
Posts Tagged ‘fint’
Skumle greier
Wednesday, April 7th, 2010Hva har jeg gjort i det siste?
Thursday, October 8th, 2009Svar, med fare for å virke litt fjortis:
- En funksjon er en maskin som gjør om tallene til noen andre tall. Litt som en enarmet banditt. En enarmet banditt er en maskin som gjør om mine ti kroner til ei krone. (kanskje i alle fall.)
- δ er en gresk bokstav. Den heter Delta. Den sier noe om forskjellen mellom mine ti kroner og en verdi som er nesten helt lik, for eksempel 9,99 kroner. I dette tilfellet er Delta ett øre. Det er ganske lite. ε er også en gresk bokstav, som heter Epsilon. Den sier noe om forskjellen mellom den ene krona jeg får ut, og en verdi som er nesten helt lik, for eksempel 1,01 kroner. Epsilon og Delta forteller noe om hvor nøyaktig verdien er. Ett øre i forskjell er ganske likt, men ett halvt øre i forskjell er enda mindre. Trikset er å få Epsilon til å være mye mindre enn Delta, fordi da har du ett veldig nøyaktig svar, altså.
- Klemmeteoremet. Skviseteoremet. Sandwichteoremet. Kjært barn har mange navn. Noen ganger klemmer de enarmede bandittene på hverandre, og da kan ikke den midterste av tre gå noe sted. Den er fanget i midten. Kanskje bare en veldig kort stund, men det er i denne veldig korte stunden vi tar ett fotografi av dem, der de har det trivelig. Og hva som skjedde etterpå er det ingen som bryr seg om.
- Ekstremalverdisetningen forteller noe om hvor mye eller hvor lite penger det er mulig å få ut av en enarmet banditt når jeg putter inn penger. For eksempel er det ikke mulig å få mindre enn null, med mindre det er Joker Nord. Da kan vi si at å tjene null kroner er ett minimumspunkt. Nok en gang må vi se på en ganske kort stund, for hvis jeg holder på med sånne maskiner skikkelig lenge, vil jeg kanskje spille bort huset! og det er jo mindre enn å miste en tier.
- Mellomverdisetningen sier at det er en verdi mellom fem kroner og sju kroner. Hvis jeg vet at fem kroner finnes, og at sju kroner finnes, og at det ikke er noe tull i systemet, da må jeg ha seks kroner også.
- Noen ganger vil jeg vite hvor fort jeg tjener penger på disse enarmede bandittene. Eller taper penger, da, men det er så negativt. Og kanskje jeg vil vite hvor mye penger jeg tjener akkurat nå! Nok en gang, jeg tar ett fotografi, og så ser jeg på det og tenker tilbake. “akk, det der var en fin dag, jeg vant mange penger. men HVOR MANGE tjente jeg akkurat på dette bildet?” Da er det kjekt å ha en metode for å finne ut det. Da må jeg regne ut en ganske avansert formel, som ser sånn ut: Lim h→0 (f(x+h) – f(x)) / h Den er egentlig kjekk, men ser litt skremmende ut,kanskje. F(x) er det jeg får ut. h er tiden. Jeg har en veldig kort tidsperiode, så h nærmer seg null sekunder.
- Det finnes noen snarveier, sånn at jeg ikke trenger å bruke den stygge formelen fra i sted. De er kjekke, men litt tekniske. Jeg kan skrive dem ned på oppfordring.
- Sekantsetningen sier også noe om hvor mye jeg tjener i ett bestemt sekund. Det som er fint med sekantsetningen, er at den stort sett sier at “ett sekund må du tjene akkurat like mye som gjennomsnittsinntjeningen!” og det er jo oppmuntrende.
- Dessverre slutter ikke problematikken der! Hva om jeg vet hvor mye jeg har igjen, men vil vite hvor mye jeg puttet inn? Det finnes en løsning på det problemet også. heldigvis. Noen ganger er det vanskeligere, så da må vi bare anta at det ordner seg på en eller annen måte. Og det gjør det ganske ofte. Heldigvis kan man si.
Yez. Det har jeg drevet med i det siste. Jeg er klar over at jeg mangler en del av pensum, men jeg har tjent en pen sum på enarmede banditter. hø-hø-hø.
anti-jantelov-meme
Friday, July 24th, 2009Ånei, jeg er tagget. Av Vaskeklut. Og jada, jeg er så plitoppfyllende som fysj og gjør det jeg blir tagget til. (Delvis fordi jeg ikke blir tagget så ofte, og delvis fordi dette var ett kult meme i motsetning til “hva er favorittdyret ditt og favorittfargen og favoritt-blablablalbla”)
Man skal skrive ti bra ting om seg selv. Ikke lov med nesten-bra. alt må være bra-bra. Letsgo.
Anti-Janteloven:
Du er enestående.
Du er mer verdt enn noen kan måle.
Du kan noe som er spesielt for deg.
Du har noe å gi andre.
Du har gjort noe du kan være stolt av.
Du har store ubrukte ressurser.
Du duger til noe.
Du kan godta andre.
Du har evner til å forstå og lære av andre.
Det er noen som er glad i deg.
- Jeg gir komplimenter til andre når de fortjener dem, til og med fremmede.
- Jeg er snill.
- Jeg er veldig engasjert. Gi meg en sak og en god grunn, og jeg kan hjelpe deg å sloss for den
- Jeg sier det som det er. Jeg har kastet vekk grøten for lenge siden, så jeg kan ikke gå rundt den.
- Jeg trodde aldri det skulle komme på ei liste som denne, men jeg er flink til å lage mat! (jeg har øvd meg.)
- Jeg er flink til å ta bilder
- Jeg er flink til å lære bort ting jeg kan.
- Jeg kan mye forskjellig. Litt av mye. ( = jeg er dritgod i trivial pursuit!)
- Jeg har fine pupper (rawr!)
- Jeg er nysgjerrig. Veldig. (“Curiosity killed Marianne” – innskrift på min gravstein. Jeg kommer til å havne i trøbbel på grunn av den nysgjerrigheten en dag! haha.)
Jeg utfordrer alle som vil bli utfordret. Yez. Ingen tvang, men hvis du kjeder deg, lag en post. Det er vanskelig! :p
Midnattssol
Friday, July 3rd, 2009
Det er finvær. Klokka er 23:30 og det er 8 grader ute. Sol er det også. Her er ett bilde av meg i sola, tatt med webkamera, ute på verandaen. Jeg ser ikke hva som står på skjermen hvis jeg sitter der ute, og jeg fikk bare til ett bilde. De andre jeg tok var helt hvite. Legg merke til åpen hettegenser med bare t-skjorte under. Hadde bildet vært av hele meg, hadde dere sett kosebukse og bare føtter også.
Mens jeg satt der ute på verandaen, ropte naboen til meg fra sin veranda. “Marianne! Hent Henry!” (Henry er en som bor sammen med oss.) Jeg hentet Henry, og naboen peker bort på noen snøscootere som er sommerparkert. “Se! En rev!” Og sannelig, der var det en rev. Den gikk litt rundt, kikket på de på den andre verandaen, og løp vekk. Det var en fjellrev (Hvitrev sådan) med sommerpels. (Altså brun.) (Ok, nå skal jeg slutte å nerde revetyper. Selv om det er ganske interessant.)
Jeg har dessverre for Siri ikke funnet selskinn. Jeg får finne på noe annet å gi deg så du kan bli drept av de i kollektivet ditt. (Siri bor i vegansk kollektiv, og de er medlemmer av Gærningenes Landsforbund, hele gjengen. (Les: Dyrenes Frigjøringsfront). Det hadde vært stas å gi henne en stygg pynte-sel i ekte selskinn, men det har de altså ikke så vidt jeg kan se.)
Nå skal jeg legge meg. Ikke noe “skal bare”, nå må jeg sove snart. Nei, sa jeg. Ikke noe “skal bare”. Jeg MÅ sove snart. Ikke snart. nå. Natta!
skal bare sjekke en ting først… hmmm…. jadda… det tar sikkert bare fem minutter å sjekke det, åjada.
Svalbard
Thursday, July 2nd, 2009Jeg er på Svalbard. Ja, du leste riktig, og nei, jeg lyver ikke. Jeg, Marianne, Ispinnen, er på Svalbard. Jeg skal være her i en måned. Hadet, tredve grader og sol. Hei, snø og isbjørn.
snakkes.
varme
Sunday, June 28th, 2009Jeg er så svett. Det er så varmt. Jeg tror jeg dør.
Det er noe fundamentalt feil når Trondheim lukter Syden. Det er noe som ikke stemmer helt når jeg er varm i hele kroppen, på tærne og hendene også, i flere dager uten å være i Syden. Det er noe merkelig på gang når jeg blir grinete og sur av varme og dehydrering uten å være ganske mye lengre sør.
Jeg er lei av folk som sier “skal ikke klage på varmen heller!”. Jo, det skal jeg. Jeg synes det er alt for varmt, og jeg har ingen klær som passer denne ekstreme varmen. Jeg har masse klær som passer til 15°C og sol-sky-regn-vær. Jeg har ingen klær som passer til nesten 30° og sol-fra-skyfri-himmel-vær. Jeg har ikke tenkt å ligge på stranda og bli rosa. Jeg har ikke tenkt å sole meg “nå som jeg har sjansen”. Sjansen er der hele året, det kalles “solarium”, og er ikke så dyrt.
Det er lite sosialt akseptert å sitte inne i finværet. “Sett du innj i fiiiinvere?? Næi, gå dæ ein tur ut i nånn tima!!!!!11!1!!!” Jeg klager ikke når de sitter inne i to grader og sludd. Jeg skal begynne med det. “Sett du innj i støggvere? Næi, gå dæ ein tur ut i stan ferr å sjå på teve!” Det er ikke så nøye for meg at det er fint vær. Det er fint vær, ja, ok, men det er også en type vær. Og hvem definerer “fint” uansett. Alle er enige om at “smaken er som baken”, “godt vi er forskjellige” osv når det kommer til utseende på folk, klær, musikk, whatever. Det er IKKE ok å si “den dama der var stygg”, fordi “vi er alle forskjellige”. Hva om jeg liker å være inne i “fiiiiinvere”? Folk er forskjellige, shaddap now willya?
Kopinor, jeg elsker deg.
Friday, April 24th, 2009Kopinor, du gjorde dagen min superbra.
Administrerende direktør Yngve Slettholm i Kopinor:
–Vi er jo for deling, vi. Denne avtalen er et eksempel på at vi med eksisterende organisasjoner har en opphavsrett som er robust nok til å takle utfordringene i en ny tid. Akkurat som kopimaskinen var uregjerlig i sin tid, er jeg trygg på at også teknologiskiftet vil kunne føre til vederlag til rettighetshaverne. Det vi ønsker er at fri tilgang skal bety tilgang for alle, men ikke nødvendigvis gratis tilgang.
Nå skal jeg dra fram ett gammelt og nerdete slagord: Information wants to be free!
Dette er ett superskritt. Dette er superskrittet sitt.
(Og til ære for Siri Aladima:
dette bildet skal jeg bytte ganske snart, jeg har hostet det selv en gang for lenge siden.
takk for i dag. god tur hjem.)
Kjærlighetsbrev til banken min
Thursday, April 23rd, 2009Kjære banken min.
Du er den beste i hele verden. Jeg er så glad for at jeg fant deg.
Du er bedre enn alle de andre bankene i hele verden, og jeg blir glad av å bruke deg. Du har skjønt konseptet med kundebehandling. Jeg har ingen behov for å stå i kø i timesvis for å få overført penger. Jeg har ingen behov for å snakke med noen ansikt til ansikt. Jeg har ingen behov for ett skjemavelde hver gang jeg skal gjøre noe enkelt. Det har du skjønt, kjære banken min. Alt jeg trenger er på nett. Dersom jeg lurer på noe, kan jeg bare sende en mail. Dersom det er noe skikkelig komplisert, kan jeg ringe. Dere har ikke vanskelige åpningstider, dere har ikke sure kundebehandlere, dere har ikke store gebyrer. Dere har ikke engang gebyr for “uttak i minibank, fremmed bank”. Jeg kan opprette en ny konto uten å måtte besøke ett kontor og vente i timesvis og så fylle ut ett skjema i ørten eksemplarer. Det er bare å trykke på en knapp, og så -vips- har jeg en sparekonto. Denne kontoen kan jeg kalle hva jeg vil, så min heter “fine ting”. Da kan jeg overføre penger fra “brukskonto” til “fine ting”. Det er vanskeligere for meg å bruke penger som skjuler seg i “fine ting” enn penger som skjuler seg bak “sparekonto”.
Det er kanskje noen som vil påstå at du har for få tjenester. For eksempel har du ikke noen “putt inn mynter her og få pengene på konto”, men det har jeg ikke hatt bruk for siden jeg sluttet med sparegris. Du har akkurat de tjenestene jeg trenger, og muligens noen til som jeg ikke vet at finnes. Dere har akkurat passe høy rente. Jeg har nemlig ikke lån, og det er jeg veldig fornøyd med. Selv om det kan forandre seg. Jeg tror du er greie med lånetagere også.
Hurra for banken min som er så fin. <3 
vår
Saturday, March 14th, 2009I dag er det vår. Jeg har spist frokost på verandaen og satt i sola uten å gjøre noen ting (aka “å sole seg”) i kanskje ett kvarter. Nå står verandadøra oppe, og det har den gjort i over en time, men det blir ikke kaldt inne, fordi det er vår ute. Det er jo tross alt nesten fem grader i skyggen, men kanskje femten i solveggen. Nå er det ikke lenge igjen til man kan bade i sjøen. Og så kan man grille. Og så kan man ha på seg nesten ikkno klær, fordi det blir så varmt. Og så kan jeg spise is hver dag uten at folk kritiserer meg for å spise i som vinteren. Det er bare ett spørsmål om tid før snøen dør og man kan sitte på gresset. Snart kan jeg gå ut uten ullsokker og vinterkåpe. Snart er det vår. Snartere enn du tror!
Is!
Monday, March 9th, 2009I dag er det kvinnedagen. Den bør bytte navn til likestillingsdagen, men det var ikke det jeg skulle snakke om nå.
Jeg spiste is i dag. Ispinneholdemuskelen i tommelen var skikkelig utrent, og halvvegs i isen kjente jeg at jeg trenger trening. Jeg ble stiv og støl på innsida av tommelen, og det kan jeg ikke huske å ha blitt før. Jeg er rett og slett ute av pinneisspisetrening. Kanskje jeg har spist for mye kuleis i beger de siste årene. Kanskje jeg har blitt snobbete i min isspisekultur? Vanskelig å si.