Jepp. Det er den tiden av året igjen.
Jeg vil bare få påpeke for alle som ikke har skjønt det, at det er frekt og uhøflig å mase på meg om jeg “Ikke kjenner at jeg begynner å bli litt engstelig for eksamen”.
JA, for faen. Jeg sliter med eksamensangst, og når du spør, så blir det føkkings verre!
Jeg håper du finner en situasjon der du bryter sammen og tror du holder på å dø. Jeg håper du finner en situasjon der du kaldsvetter, gråter, skjelver, har ett hjerte som er på vei ut gjennom brystet, tunellsyn, somerfugler i magen og dødsangst. Når du har vært der, da vet du hva jeg snakker om.
Jeg håper denne situasjonen kommer igjen med jevne mellomrom, sånn at du også skal være ødelagt i omtrent en måned på forhånd. Jeg håper at det jevnlig kommer korttenkte idioter bort til deg og lurer på om du “har begynt å kjenne på at situasjonen nærmer seg”. Du vet det. Du vet det så jævlig godt at situasjonen kommer ubønnhørlig nærmere. Du har sluttet å sove godt om natta fordi du gruer deg. Du har sluttet å ha lyst på mat, du har sluttet å greie å følge med i samtaler. Fordi det eneste du tenker på, er at nå er det en uke, fire dager og femten timer igjen til du må gjennom helvete.
Når du kommer dit, skal jeg ikke si noe om det. Jeg skal ikke nevne det med ett ord, hvis du ikke vil snakke om det. Fordi det er det “vanlig folkeskikk” handler om. Ikke utsette andre mennesker for ubehagelige situasjoner.
Tenk deg om i ett halvt sekund, vær så snill.