Vi pusser opp hjemme. Det har vi gjort ei god stund. I tillegg er det eksamenstid, så jeg har ikke hatt tid til å tenke på alt mulig som kunne passet i bloggen. Stort sett har jeg bare vært på skolen, vært i leiligheten og sparklet, spist, sovet. Gjenta.
Jeg håper Nabofaen har skjønt at det ikke er kult med folk som spikrer i veggene. Nå har vi passet på å ikke spikre klokka ett om natta, men likevel.
Jeg har ingenting i mot folk som prøver å selge meg ett telefonabbonement over telefon. Ja, jeg har hørt argumentet med at “jeg har allerede ett abbonement, du ringer til det…”, men det er dessverre ikke gyldig. Jeg har faktisk skaffet meg telefonabbonement gjennom telefonsalg før. Så det er jo greit.
Jeg har derimot litt problemer med telefonsalg klokka 23:17 på lørdag kveld.
Meg: “Jahallo, det er Marianne.”
Selgerdame: “Ja, nei, du kan kanskje ringe… åi. Hallo?”
Meg: “Ja, hallo…?”
SD: “Hei, jeg heter Something Something og ringer fra Telefonselskap X. Jeg har fått ett tips fra din Gode Venn Y, for hun sier at du kanskje er interessert i ett nytt telefonabbonement.”
Meg: “øøh. Hæ?”
SD: “Jeg ringer fra Telefonselskap X, og din Gode Venn Y har tipset oss om at du kanskje vil ha nytt mobilabbonement.”
Meg: “Jahaja. Du er klar over at klokka er ti på halv tolv på en lørdagskveld?”
SD: “Ja, nei, altså, vi har ett supertilbud, og da har vi døgnåpent.”
Meg: “Javeeeel… Så potensielt kan dere ringe meg klokka halv tre om natta?”
SD: “Ja, altså, vi har sånn supertilbud, og da har vi døgnåpent.”
Meg: “Javel. Så hvis jeg er dritings, og du ringer meg mens jeg er på nasj… Det er vel litt ymse, er det ikke?”
SD: “Ja, nei, altså, jeg kan ringe deg igjen i morgen hvis du har ett problem med at vi ringer så sent, altså…”
Meg: “Ja, heller det. What the fuck?”
SD: “Ja, ha en fortsatt fin kveld…”
Altså. Hva faen? Jeg tror kanskje det er litt juridisk ymse å ringe folk som enten a) sover eller b) er dritings.Jeg vet i alle fall med meg selv, at jeg ikke er særlig tilregnelig når jeg sover. Det har skjedd flere ganger at jeg har tatt telefonen og hatt en samtale med folk i flere minutter før jeg våkner og lurer på hva jeg driver med. Det er alltid ett ganske merkelig øyeblikk i det jeg våkner og lurer på hvem jeg har pratet med de siste ti minuttene. Eller hva vi har pratet om, for den saks skyld.
Jeg vet også, av erfaring, at en god idé i fylla ikke alltid er like lurt dagen etter. Så hvis noen ringer meg og prøver å selge meg noe fantastisk mens jeg er dritings, så er det godt mulig jeg sier ja.
Jeg kjenner jeg er skeptisk. Veldig skeptisk.
Heldigvis har vi noe som heter “angrerett” her til lands, og den tror jeg er fin å ha.
Før pleide jeg å være frustrert over spam. Nå er jeg ikke det lengre, nå finner jeg litt underholdning i dem. Noen har faktisk tenkt ut hva som skal stå i spammen, og det er imponerende i seg selv. Det er litt som min fascinasjon for plastfolie. Tenk at det finnes mennesker i Norge som lever av å lage plastfolien jeg bare kaster. Jeg irriterer meg over den, men tenk på de folka som står på fabrikken og kontrollsjekker plastfolie. Noen må ta stikkprøver, og de tjener til livets opphold ved å glane på plastfolie i sju og en halv time hver dag. Det er ganske utrolig.
Sånn er det med spam også. Noen tjener penger på dette. Noen tjener penger på å forfatte spam. Tenk deg følgende samtale:
Du: “Hva driver du med da?”
Fremmed person: “nei, jeg jobber som spam-mail-forfatter.”
Her har du flere valg. Enten kan du bli sint på spam-mail-forfatteren, du kan være fascinert av jobben, eller du kan si “jaaaaveeeel” og stikke. Jeg ville valgt alternativ 2. Muligens litt alternativ 1, men 95% alternativ 2. Tenk at noen forfatter spam. For en utrolig merkelig jobb.
Vanligvis får jeg bare spam som omhandler den lille kuken min, og den frustrerte dama mi. Jeg er vel interessert i å tilfredstille dama mi? Ja, hvem er ikke det. Hadde jeg hatt dame, ville jeg vært særdeles interessert i å tilfredsstille henne, og gjerne meg selv i samme slengen. Og hvordan kunne de vite at jeg har en ekstremt liten kuk? Faktisk så har jeg ingen, og det er jo ganske skremmende. Hvordan kan jeg tilfredsstille dama mi når jeg ikke har kuk? Nei, jeg lurer på hvordan jeg greier meg. Kanskje jeg ikke gjør det, heller.
Noen ganger får jeg spam som vil ha meg til å kjøpe reseptbelagte piller. Det er litt varierende hvilke piller det er snakk om, men som oftest er det enten potenspiller eller psykofarmaka. Jeg har ikke bruk for noen av dem for tiden, men i tilfelle jeg får lyst til å kjøpe, er det kjekt at de også kan fortelle meg om eventuelle bivirkninger. Noen spamforfattere bruker tiden sin til å finne ut LD50 for diverse legemidler, sånn at hvis jeg vil ta livet av meg, vet jeg hvor mye jeg trenger å kjøpe. Det er jo omtenksomt av dem. Dumt å bruke for mye penger på sovetabletter jeg ikke har behov for når jeg er død likevel.
På bloggen min er det aller mest skryt. De skryter av bloggpostene mine, og det er jo kjekt. At de har en litt mistenkelig epostadresse er nå så sin sak. Jeg får ofte fortalt at jeg skriver om viktige ting på en interessant måte. Det er jo fint å høre, men kanskje de bør lære seg norsk? Jeg vet at jeg ikke har så mange lesere som svarer på engelsk, og jeg tror at bloggen min blir enda bedre hvis de forstår innholdet.
I dag fikk jeg ett spørsmål fra en hyggelig russer. (Det var han som fikk meg til å skrive dette innlegget.) Han lurte på hvor mye penger det koster å krysse grensen fra USA til Canada. Jeg er sannelig ikke sikker, men jeg tror det i utgangspunktet er gratis. Noen nasjonaliteter har kanskje visumplikt til Canada, og det koster jo som regel penger i tillegg til ett besøk i den aktuelle ambassaden. Jeg velger likevel å tro at det er dyrere å få innreise i USA, men kanskje den hyggelige russeren allerde har ordnet seg med det?
Jeg har aldri blitt forsøkt lurt av uærlige folk fra Nigeria, men det er nok bare ett tidsspørsmål. Det som er så kjekt, er at jeg har spamfilter. Det er lurt og bra, og jeg lurer på hvordan vi greide oss før de oppfant det. Det var kanskje litt som å sette ett skilt på døra si: “Dørselgere uønsket.” Jeg tror det.
Jeg fant verdens beste tilbud på komplett.no.
USB 2.0 kabel A-B 1.8 m
Hi-Speed USB 2.0 (USB 1.1 kompatibel)
kr 65,-
Så langt, alt vel. 65 kroner for en USB-kabel er jo ikke så dumt. Men hvis du har dårlig råd, kan du kjøpe den på avbetaling! Ja, det er en god idé!
Finansieringspris: kr 6,-/md. (12 md.)
* 12 md: kr 6,-/md. Kredittkjøpspris: 907.
* 24 md: kr 3,-/md. Kredittkjøpspris: 1.453.
* 36 md: kr 2,-/md. Kredittkjøpspris: 2.000.
Ved finansiering kommer det i tillegg kr 45 i termingebyr og kr 295 i etableringsgebyr pr kunde. Kredittkjøpspris: kr 907.
Ja, nei, det. Moralen er: … Hvis du ikke skjønner det selv, kan du få i hjemmelekse å finne ut av det.
Lagt til to minutter etter publisering: Den beste produktbeskrivelsen i år:
“Har ikke testet kabelens egenskaper enda, men jeg kjøpte den primært pga utseendet (har flere USB kabler liggende). Da jeg fikk pakken, viste det seg å være en helt ordinær hvit kabel. Skuffende! Leveringen var som vanlig rask dog.”
Jeg oppdaget to ting i dag. De to tingene henger ikke så veldig godt sammen, så jeg lurer på om jeg har splittet personlighet. Det ville ikke vært noe nytt i så fall. (Jfr. Sove-Marianne, Sulten-Marianne og Marianne.)
Det første jeg oppdaget, var at jeg er det naturlige førstevalget når folk trenger nakne damer. Jeg fikk en SMS i dag, med forespørsel om å være naken scenepynt på en nært forestående konsert. (Sitat avsenderen: “Du var den første jeg tenkte på!”) Jeg syntes det hørtes artig ut, og sa ja. Så begynte jeg å tenke over spørsmålet. (Jepp, det er ganske typisk. Si ja først, tenke etterpå.) Spørsmålet som dukket opp i hodet mitt var ikke “er nå dette så lurt?”, men heller “Hvorfor er jeg førstevalget for nakenhet?”. Og det er sannelig ett godt spørsmål. Så jeg spurte Tittan. Han syntes også jeg var ett naturlig valg. Hvorfor det? Jeg har jo ikke vært naken i offentlighet såååå ofte? (Jeg sliter riktignok litt med vondt i halsen etter å ha vært nesten naken i en hule inni en foss forrige helg, men før det har jeg ikke vært naken så mye? Litt kanskje?) Jeg er jo ikke sååå eksibishonistisk? Det stemmer at sjenert kanskje ikke passer så godt på meg, men eksibisjonist? Det var kanksje å ta litt hardt i.
Det andre jeg oppdaget, var at jeg er ei gammel dame på søttifem år. Jeg er passelig glemsk, og jeg leser dødsannonsene i avisa. Jeg spiser spandauer til kaffen, og jeg synes konfekt med likørfyll er stas. Jeg bruker ordet stas. Jeg synes ungdommen nå til dags er litt rare, og jeg liker ikke høy musikk. Hvis jeg danser, så bør det være reinlender, og jeg kan alle fem tusen versene på “Nordmannen”. Jeg synes regnjakke er praktisk, og vasker håret en gang i uka. Jeg strikker hele tida, og jeg prøver meg på kryssord. Norge Rundt har sin sjarm, og jeg skjønner meg ikke på iPhone.
Nå skulle man tro at “Gammel-Dame-Marianne” og “Naken-Marianne” kanskje ikke er tilstede samtidig, men det er de. Naken-Marianne synes lohengrin er godt, og spiser gjerne snitter med eggsalat. Gammel-Dame-Marianne synes mange unge er så sjenerte på stranden og i garderoben, og lurer på om de aldri har sett nakne mennesker før.
Ok, nå slutter jeg før språket mitt blir femtitalls.
Jeg er så svett. Det er så varmt. Jeg tror jeg dør.
Det er noe fundamentalt feil når Trondheim lukter Syden. Det er noe som ikke stemmer helt når jeg er varm i hele kroppen, på tærne og hendene også, i flere dager uten å være i Syden. Det er noe merkelig på gang når jeg blir grinete og sur av varme og dehydrering uten å være ganske mye lengre sør.
Jeg er lei av folk som sier “skal ikke klage på varmen heller!”. Jo, det skal jeg. Jeg synes det er alt for varmt, og jeg har ingen klær som passer denne ekstreme varmen. Jeg har masse klær som passer til 15°C og sol-sky-regn-vær. Jeg har ingen klær som passer til nesten 30° og sol-fra-skyfri-himmel-vær. Jeg har ikke tenkt å ligge på stranda og bli rosa. Jeg har ikke tenkt å sole meg “nå som jeg har sjansen”. Sjansen er der hele året, det kalles “solarium”, og er ikke så dyrt.
Det er lite sosialt akseptert å sitte inne i finværet. “Sett du innj i fiiiinvere?? Næi, gå dæ ein tur ut i nånn tima!!!!!11!1!!!” Jeg klager ikke når de sitter inne i to grader og sludd. Jeg skal begynne med det. “Sett du innj i støggvere? Næi, gå dæ ein tur ut i stan ferr å sjå på teve!” Det er ikke så nøye for meg at det er fint vær. Det er fint vær, ja, ok, men det er også en type vær. Og hvem definerer “fint” uansett. Alle er enige om at “smaken er som baken”, “godt vi er forskjellige” osv når det kommer til utseende på folk, klær, musikk, whatever. Det er IKKE ok å si “den dama der var stygg”, fordi “vi er alle forskjellige”. Hva om jeg liker å være inne i “fiiiiinvere”? Folk er forskjellige, shaddap now willya?