Posts Tagged ‘ord’

Kyr

Monday, March 22nd, 2010

Det heter kyr i flertall. Ei ku, kua, flere kyr, alle kyra/kyrene. Ikke kuene. Det er ingen ting som heter kuene. Hvorfor er dette så himla vanskelig å få inn i hodet?

JA, jeg vet at også Språkrådet tar feil.

Raga

Sunday, March 7th, 2010

Raga har kommet med nytt album. Det var godt å høre at de leker seg igjen. Men det er ingen tvil; Michael Krohn er fortsatt den samme. Takk for ett godt album. Jeg liker det.

En vakker dag skal de siste bli de første
En vakker dag er det din tur, min venn
En vakker dag skal de minste bli de største
En vakker dag…

NaNo

Friday, October 30th, 2009

Jepp, i dag er det to dager til november. Og i November er det NaNoWriMo. Og jeg har tenkt å være med i år også, selv om jeg ikke har tid.

Jeg har ett mål om å skrive mer enn i fjor. I fjor skrev jeg den svimlende sum av 657 ord (eller noe der omkring. Jeg kom ikke til 700 i alle fall.), så det bør være lett å skrive mer enn det. Hvis jeg legger meg på TUSEN ord, så har jeg slått min innsats fra i fjor.

(Ja, jeg vet at femti tusen er målet, men jeg har ganske lite tid i November i år, så jeg får sjå.)

Hjernesnue

Friday, July 24th, 2009

Jeg stiller meg helt bak Oda, når hun foreslår ett nytt ord. Hjernesnue.

Her er posten hennes

Jeg er litt lei av å bli oppfattet som lat når jeg egentlig er redd. Angst er ikke latskap, angst er hardt arbeid. Jeg prøver så godt jeg kan, men noen dager er verden for stor og for skummel, og da greier jeg det ikke. Ingen blir sure hvis jeg får feber og må bli hjemme. Mange har blitt sure fordi jeg er redd.

Det er ikke min feil, akkurat like lite som det er min feil at jeg får feber.

Internett eller internett?

Wednesday, May 13th, 2009

Er ordet “internett” ett egennavn eller ett fellesnavn? Begge, sier språkrådet. Ingen av delene, sier jeg.

Eksempel på bruk av verbformen “å internette”:
“Hva skjer?”
“Tja. Lite. Jeg internetter.”

Jeg kan ikke huske sist jeg brukte Internett som ett substantiv, bortsett fra i sammensatte ord. (Nå er det ganske sannsynlig at jeg bruker det men ikke husker det nå…) Stort sett brukes de forskjellige nettstedene i stedet for det særdeles upresise “internett”.

Eksempel 1:
“Hvor kjøpte du den jakken der?”
Mulig svar 1: “På internett.” (Dette er omtrent like presist som å svare: “Jeg kjøpte jakken i en by jeg besøkte en gang”)
Mulig svar 2: “På etsy” / “På etsy.com” / “Av ei som designer og syr ting selv. Hun har butikk på etsy.com

Eksempel 2:
“Hvor leste du det?”
1: “På internett” (Dette er like presist som “Jeg leste det på papir” når du mener å si at du leste det i Aftenposten)
2: “På scienceblogs.com

Eksempel 3:
“Det viktigste for å være tilgjengelig i dag er å være på internett.”
alternativt: “Det viktigste for å være tilgjengelig i dag er å ha en epostadresse/facebook/blogg etc”
Det er ingen automatikk i å være tilgjengelig med ett internettabonnement. Alle brukere må gjøre noe aktivt for å bli tilgjengelig. Det er litt som å ha telefon. Det er ingen som ringer deg hvis de ikke vet at du har den. Du kan ringe ut, men kun dersom du har ett nummer du kan ringe.

Jeg tror kanskje dette er ett resultat av at vi internetter på en annen måte enn de som “bruker internett i jobbsammenheng”. Pappa er en sånn som “benytter internett til ordentlige ting”. Sånn som nettbank og nettaviser. Og det er det. For pappaer er internettet en kilde til kunnskap og lettbetalte regninger. For meg og mine likekvinner blir dette en gammeldags og tungvint måte å internette. Ja, jeg har nettbank. Ja, jeg leser nettaviser. Men når jeg internetter er det så mye mer. Der pappaer ville brukt gammeldagse medier som aviser, tv og radio, internetter jeg.

kverluant

Friday, April 17th, 2009

jeg er dypt fascinert over folk som prøver å kverulere med meg. Her om dagen snakket jeg med en fyr på en chat, og jeg sa tidlig i diskusjonen at jeg ikke ville bli med på en diskusjon om prinsipper og ideologier, da blir vi aldri enige. Likevel rauter denne fyren om alt fra hvor bra demokrati er, til hvor kjipt det er med fildeling. Jeg blir litt oppgitt, og da jeg prøver med med noen eksempler, ignorerer han meg og fortsetter med monologen sin. Helt til jeg ikke er presis nok. Dere skjønner, når man ikke sitter ansikt til ansikt, kan kontekst ignoreres. Konteksten ett spørsmål er stilt i har ingen hensikt, fordi alle setninger er helt enkeltstående når man prater sammen på nett. Så da jeg tar svaret hans for det det er, og ikke for ett svar på ett spørsmål uten kontekst, blir han sur og jeg legger ord i munnen hans. Jasså. Jeg synes ikke jeg gjorde det, men hvis han vil, kan jeg godt begynne med det. Jeg er ganske god til å vri på ting folk sier og tillegge dem meninger, men da blir han nok  bare sur. Så jeg lar være. Men diskusjonen blir mer og mer absurd, så jeg sier at jeg ikke gidder å diskutere hvis han bare skal krangle. Og da blir han faktisk litt sur. Han krangler nemlig ikke, han prøver å få til en konstruktiv debatt. Og det er ikke bra å implisere ting og legge ord i munnen på andre, så det så! liksom!

Noen setninger etter dette gidder jeg ikke svare mer. Da  blir det stille, helt til han sier: “men jeg skal slutte å diskutere nå.”

åja. så fint. Jeg sluttet for ganske lenge siden, jeg.

en ny følelse!

Friday, April 17th, 2009

Jeg har oppdaget en ny følelse. Eller mer presist: En type behov jeg ikke har noe ord for.

Ord for ulike behov på Mariannesk, til glede for alle ikke-inderøyske lesere.

  • Snavvelsjuk – Behovet for å snavle på noe. Ikke en konkret ting, men noe som smaker godt.
  • Gåttaklein – Behovet for å spise godteri.
  • Åtlei – Behovet for å være ekkel med noen på en hyggelig og vennskapelig måte, og så få en irritert, men positiv, reaksjon tilbake.
  • Snåttåklein – Behovet for å kikke i skapet for å se om det er noe interessant der. Som oftest brukt om både kalde og romtempererte skap med mat i, men kan også være f.eks. skapet på badet.
  • Nøvvlin – Behovet for å lage noe godt. Ikke for å spise det, men for å lage det fordi det er (åh, nå skal jeg bruke ett ord jeg nesten bare bruker ironisk, men i dette tilfellet er det ikke det.) trivelig å lage noe sånn at man kan spise det hvis man får lyst på.
  • Pråttåklein – Behovet for å pille på noe. Brette hjørnet på duken – rive servietten i stykker  i mønster – slå av og på penna for å så demontere den for å så sette den sammen igjen.
  • Pratsjuk – Behovet for å prate med noen. Dette behovet kan tilfredstilles med en telefonsamtale eller msn.
  • Selskapssjuk – Behovet for å sosialisere.

Denne lista er ikke komplett. Mange vil kanskje putte på ord som “kosete” eller “kåt” eller “sulten” eller “trøtt”, men det er sånne behov alle har ord for allerede.

Behovet som oppstod i dag, var av en ganske underlig art. Jeg hadde ett veldig konkret behov, men ikke noe ord for det. Jeg hadde veldig lyst til å gjøre noe annet, men det var verken rastløs, pratsjuk eller selskapssjuk. Jeg kjedet meg ikke, men jeg var litt mettet av all internettinga. Jeg hadde lyst til å finne på noe, men ikke hva som helst. Ikke prate eller se film eller være sammen med noen eller lage mat eller noe annet. Det var en veldig underlig kombinasjon av åtlei og noe annet. Det er dette “noe annet” som er så mystisk. Jeg kunne sikkert ha vært veldig åtlei med noen, men det var liksom ikke det jeg hadde mest behov for.

Dette er snålt. Jeg har nesten aldri måtte tenke over hva jeg egentlig har behov for, jeg har jo ord for de aller fleste superspesifike følelsene, men i dag passer ingen. Veldig rart. Nå har det gått over. Jeg har enten distrahert meg selv nok til å glemme det, eller så har jeg innfridd behovet. Merkelig.