Kjære Nina Karin Monsen.
Jeg forstår at du ikke er særlig interessert i teoretisk fysikk, men det er likevel noe du brude bite deg merke i. Hvorvidt det er stasjonen eller toget som stanser, er helt avhengig av hva du definerer som “å stå stille”. Ditt ressonement er helt riktig (nemlig at stasjonen står stille og toget kjører/stanser) dersom du sitter på stasjonen og ser på toget. For meg som sitter inne i toget, derimot, vil de se ut som at stasjonen nærmer seg toget og stanser ved siden av. Det er ganske enkelt ett spørsmål om å definere noe som ett nullpunkt. Du definerer jorda som nullpunktet, og det er vel og bra i enkelte sammenhenger. Dersom jeg står på månen og ser ned, er det både toget og stasjonen som beveger seg, fordi jeg velger månen som nullpunkt.
La oss ta ett eksempel med toget og stasjonen. Jeg sitter ganske langt bak i toget. Jeg får lyst på kakao, og da må jeg gå framover til der kakaoen selges. Gjennomsnittlig ganghastighet er omtrent 5-6 km/t. Hvor fort beveger jeg meg? Her er det flere riktige svar, alt etter hva du definerer som nullpunkt. Dersom gulvet i toget er nullpunktet, beveger jeg meg omtrent 5 km/t framover. Det merkelige da blir at trærne i skogen vi kjører gjennom beveger seg 100 km/t bakover.
La oss da bruke jordoverflata som nullpunkt, for å unngå eventuelle feil. Da vil jeg bevege meg 105 km/t framover, mens bakken står stille. Det er ganske kjapp gange, spør du meg. Men nå kan man jo tydelig se at sola beveger seg bakover. Omtrent 1700 km/t bakover faktisk. Det er du kanskje ikke vant til å tenke på, men jorda er ikke universets sentrum. (Det ble slått fast av en fyr en gang på 1500tallet. Han ble kjeftet mye på av paven, men paven måtte innse at han tok feil.)
Vi kan jo dermed ikke bruke dette som referanse heller… Det er jo fortsatt ikke enighet om at alt beveger seg framover. La oss late som du står på sola. Da beveger jeg meg omtrent 1800 km/t framover mot kakaoen inni toget. Det vi nå kan observere er at stjernene ikke står stille. De beveger seg litt ulikt hverandre både fra oss og mot oss. Det er litt rart å tenke på, men stjernene er heller ikke faste punkter. Det viser seg faktisk at de roterer rundt galaksens sentrum. Galaksens sentrum er heller ikke ett fast punkt. Galaksen beveger seg dritfort mot noe som astronomene kaller “the great attractor”, og den er kanskje ett slags sentrum, eller kanskje ikke.
Nå synes du kanskje jeg er litt abstrakt, så jeg beveger det hele ned på jorda.
Jeg har hentet kakao, og går tilbake til plassen min. Der sitter jeg ei stund, før toget stopper og venter på motgående tog. (Det er nemlig ikke dobbeltspor mange steder i landet.) Jeg ser ut vinduet, og der ruller det inn ett annet tog. Det stopper ved siden av toget mitt ett sekund før det får grønt lys og kan kjøre videre. I det sekundet det andre toget kjører videre, blir jeg litt i tvil om det er jeg som beveger meg eller om det er det andre toget som beveger seg. Det ser nemlig veldig ut som om jeg beveger meg bakover. Ett kjapt blikk ut vinduet på den andre siden, vil fastslå at jeg står stille og at det andre toget beveger seg. Ganske merkelig, men sånn er det.
Like før jeg skal gå av toget, får jeg en beskjed om ver høyttalerne. “Neste stopp; Trondheim Sentralstasjon, avstigning til venstre. Det blir Trondheim til venstre.” Jeg går mot døra på min venstre, men min venstre er togets høyre, og der er det ingen perrong.
På vei hjem, møter jeg ei dame. (Eller kanskje hun møter meg?) Vi passerer hverandre, og hennes jakke er litt mørkere grønn enn min. (Eller kanskje min jakke er litt lysere grønn enn hennes?)
Tenk litt over det, og ikke vær så fastlåst i boksen din. Det er mulig at sola ikke går rundt jorda – men motsatt. Det er mulig at stasjonen beveger seg – og ikke toget. Det handler om valg av referansepunkt
