Posts Tagged ‘provosert’

Drittkjerring

Friday, April 2nd, 2010

Jeg satt på verandaen for første gang i vår og drakk te og hørte på musikk. Det var veldig kjekt. Etter ei stund kommer det kjørende en bil som lager veldig rar lyd. Skrapelyd. Det er åpenbart at det sitter noe fast under bilen, og det skjønner også de som kjører bilen. Bilen stopper, og ut kommer ei dame. Denne damen er heretter navngitt som Drittkjerringa. I baksetet på bilen har hun to unger, og mannen hennes kjører. Dama kikker under bilen, og legger merke til noe. Hun går rundt til førersiden, og drar ut en Ikeapose av papir. Hun ser seg kjapt rundt, og går bort til noen andre biler som står parkert, og legger Ikeaposen mellom to parkerte biler. Jeg tenker “hva faen er vitsen med det?” og bestemmer meg for å snakke til Drittkjerringa. Jeg har jo som motto at folk flest har godt av mer kjeft, og denne dama er ett godt eksempel.

Meg: “Hei, hva med å kaste den posen i søpla?”
Drittkjerringa: “Hæ?”
Meg: “Kan du ikke kaste posen i søpla?”
Drittkjerringa: “Eeeh. Joda.”
Meg: “Det er søppelkasser rett der” *Peker på søppelkassene 200 m unna*
Drittkjerringa: “Eeeehhhh… Jeg gjør det etterpå!”
Meg: “Etterpå?”
Drittkjerringa: “Jah.”

Så setter hun seg fort inn i bilen og kjører vekk. Jeg har sett bilen før, den pleier å stå parkert rett bort i gata her, så hvis posen ikke er kasta i søpla “etterpå”, så kan jeg jo spasere bort og legge den under vindusviskeren hennes eller noe sånt. Drit i å forsøple utenfor der jeg bor, det er nok søppel rundt her!

Jeg har lurt på hva som får folk til å kaste godteripapir og dritt like ved søppelkassa i stedet for oppi den, når de likevel står en halv meter unna. Svaret er: De er barn av sånne folk som Drittkjerringa. Det er ikke rart verden går til helvete.

Dyrevern

Monday, December 14th, 2009

Jeg hadde tenkt å skrive en post om dyrevern. At jeg synes mange av argumentene er teite, og at det er enda verre med bimboer som er mot å være slemme med dyrene. “Stakkars dyrene, de er jo så søøøøteeee! (men ikke griser, de er hæslige og ækle!)”

Når jeg hadde kommet ett godt stykke ned i posten, ble jeg så oppgitt at jeg sluttet. Jeg greier ikke å ta dyrevernere seriøst, og jeg velger å legge skylda på en god del av dyrevernorganisasjonene. Makan til spekulativ bruk av kilder og tall skal du (dessverre ikke, bare se nærmeste VG) lete lenge etter.

Dyrevernere: Dere har ett imageproblem, skapt av dere selv. Mitt lille tips: Sjekk kilder, bruk statistikk som faktisk kan refereres til, tenk litt selv. Akkurat nå minner mange av dere om nyfrelste Jesus-fans, som løper rundt og sier “JESUS ELSKER DEG, DET HAR HAN SAGT, AZZÅEHHH!” (Bortsett fra at dere sier “Stakkars dyrene, de her det fælt, det har jeg sett på teve, azzåeh!” Det er omtrent like latterlig og like lite gjennomtenkt.)

eksamen

Wednesday, November 18th, 2009

Jepp. Det er den tiden av året igjen.

Jeg vil bare få påpeke for alle som ikke har skjønt det, at det er frekt og uhøflig å mase på meg om jeg “Ikke kjenner at jeg begynner å bli litt engstelig for eksamen”.

JA, for faen. Jeg sliter med eksamensangst, og når du spør, så blir det føkkings verre!

Jeg håper du finner en situasjon der du bryter sammen og tror du holder på å dø. Jeg håper du finner en situasjon der du kaldsvetter, gråter, skjelver, har ett hjerte som er på vei ut gjennom brystet, tunellsyn, somerfugler i magen og dødsangst. Når du har vært der, da vet du hva jeg snakker om.
Jeg håper denne situasjonen kommer igjen med jevne mellomrom, sånn at du også skal være ødelagt i omtrent en måned på forhånd. Jeg håper at det jevnlig kommer korttenkte idioter bort til deg og lurer på om du “har begynt å kjenne på at situasjonen nærmer seg”. Du vet det. Du vet det så jævlig godt at situasjonen kommer ubønnhørlig nærmere. Du har sluttet å sove godt om natta fordi du gruer deg. Du har sluttet å ha lyst på mat, du har sluttet å greie å følge med i samtaler. Fordi det eneste du tenker på, er at nå er det en uke, fire dager og femten timer igjen til du må gjennom helvete.

Når du kommer dit, skal jeg ikke si noe om det. Jeg skal ikke nevne det med ett ord, hvis du ikke vil snakke om det. Fordi det er det “vanlig folkeskikk” handler om. Ikke utsette andre mennesker for ubehagelige situasjoner.

Tenk deg om i ett halvt sekund, vær så snill.

Gud vs Nabofaen

Wednesday, October 14th, 2009

Jeg har kanskje ikke skrevet om Nabofaen før. Nabofaen er fellesbetegnelsen på de teite naboene. Noen ganger er de ikke Nabofaen, men bare Rarenaboen eller Naboen Med Den Lille Ungen, for eksempel.
I dag har Nabofaen hamret og boret igjen. Nabofaen synes det er en glimrende idé å banke og bore klokka ti om kvelden. Eller enda senere. Eller tidligere. Ja, når som helst er en god tid for å slå i den spikeren eller bore det hullet.
Nabofaen tar ikke hensyn til at vi bor i ei murblokk. Sånn til opplysning til alle som ikke bor i murblokk: Mur leder lyd bedre enn luft. Ganske mye bedre enn luft, faktisk, så lyden blir ikke veldig mye dempet av å gå gjennom veggen. Når Nabofaen borer i veggen, hører vi det ganske godt i stua vår. Eller på soverommet. Eller på badet. Eller på kjøkkenet. Eller på gangen. Eller på dass. Jeg har ikke prøvd å stå i kottet, men jeg antar at lyden er ganske så hørbar på kottet også.

Jeg har kanskje ikke skrevet om mitt forhold til Gud heller. (Nå tenker du sikkert: Hva har Gud med Nabofaen å gjøre? Det skal jeg forklare etterpå. Vent litt.) Mitt forhold til Gud er litt sånn: Jeg kan ikke vite sikkert om Gud finnes, siden jeg ikke har klare bevis for det ene eller det andre. Stort sett har jeg ikke lagt særlig merke til Gud. (Noen av dere vil kanskje si at “ja, men da kan du jo si at han ikke finnes!”, og joda, det kan jeg. Men da må jeg også påpeke at jeg ikke merker noe til nebbdyr heller. Jeg har aldri sett ett nebbdyr, og nebbdyr har ikke særlig mye å si for min hverdag. Det betyr ikke at nebbdyrene ikke finnes, det betyr bare at jeg ikke bryr meg så mye. ok?)

Jeg har prøvd å bedt til Gud. Det hjalp ikke noe særlig, men jeg kan jo ikke utelukke at det kanskje skjedde noe som jeg ikke la merke til. Eller kanskje at det som skjedde etterpå egentlig var Gud, selv om jeg trodde at det var Per som hadde skylda. Det kan jeg ikke vite. Men jeg har, som sagt, ikke lagt merke til noen umiddelbar effekt.

I dag prøvde jeg noe nytt. Jeg ba til Nabofaen. (ikke le!)

Forskjellen på å be til Gud og å be til Nabofaen, er jo ganske selvsagt. Jeg vet ikke om Gud eksisterer. Jeg er 100% sikker på at Nabofaen eksisterer. Med andre ord, det er ikke sikkert at det er noen vits i å be til Gud, det er jo ikke sikkert at han eller hun er der for å høre på likevel. Nabofaen, derimot. Nabofaen er nå der i det minste. Nabofaen kan ikke gjemme seg bak at hun ikke eksisterer! (Jeg så henne senest i forrige uke, og jeg hører henne tydelig!)

Det er ikke sikkert Nabofaen hører på meg, eller gidder å bry seg. Derfor har jeg bygd inn en klausul i bønnen min. “Hvis du ikke slutter å bore snart, skal jeg henge opp de bildene som skal opp på stua en dag du har vondt i hodet og er sliten!” (ja, jeg sa “vær så snill og slutt med det der!” først. Må jo ha både pisk og gulrot, vettu. (okei, kanskje det var 99% pisk og 1% vær så snill, og 0% gulrot, men jeg sa i alle fall vær så snill!))

Nabofaen kan liksom ikke kjefte på meg den dagen jeg skal hente fram slagboret og slegga og rive ned det kottet. Jeg tenkte at vi kunne ta ei økt før Tittan drar på jobb om morran, sånn i firetida på natta. De pusser opp når de er våkne, vi pusser opp når vi er våkne. De bæsjer på sameiet sine ordensregler, da kan vi også gjøre det.
Nabofaen kan heller ikke skylde på å ikke ha fått noen advarsel. Jeg har jo bedt til henne. At hun ikke hørte det, er ikke min feil. Det var jo hun som hamret og boret mens jeg ba. Hadde hun ikke hamret og boret, ville det ikke vært noe problem til å begynne med.

Satans Nabofaen, jeg håper du har migrene eller noe annet fælt, så jeg kan hamre når du vil ha fred og ro.

Gode råd

Tuesday, September 8th, 2009

Jeg er lei av folk med velmenende tips. Jeg er lei av folk som ber meg om å telle til ti, når mine grenser er tråkket over for femtiende gang denne dagen. Jeg er lei av folk som tror at å gå turer i fjellet gjør meg bra, når det jeg trenger er ro og stabilitet. Jeg er lei av folk som vil fortelle meg hvordan jeg skal lære meg å bo i min kropp.

Hellyeah blogget om selvtillit og mangel på sådan i dag. Jeg kan gi de latere av leserne en kjapp oppsummering av hva som er bra i bloggposten:

Et søk på google viser til mange artikler og de sier stort sett det samme, snakk med folk, ikke tenk negativt, ikke lytt for mye på kritikk, fremstå riktig, kle deg med stil, tren, ha økonomisk stabilitet, vær positiv og smil.

Det slår meg at dette er ikke råd til mennesker uten selvtillit, dette er rettet mot de som har en dårlig dag. Er du bustete på håret så gre det, dårlig ånde? Ja så puss tenna.
Synker en ned i gjeld og frustrasjoner, blir råd om økonomisk stabilitet, meningsløse.

Dette gjelder nemlig ikke bare for lite selvtillit. Det gjelder også for angst og generell depresjon. Jeg har skrevet om dette før, men det detter bare ikke inn hos enkelte. Nå skal jeg hente fram ei enda mindre teskje. Jeg er usikker på om jeg har så små teskjeer, men jeg skal gjøre mitt beste.

Jeg skjønner at du har det kjipt noen dager. Det er helt vanlig. Jeg skjønner at du (når du har en kjip dag, og du vil ikke på jobben, fordi dyna er jo så god, og det er ikke din feil at detektimen er så sent om kvelden, og at den er så spennende.) har godt av å slappe av med teve når du kommer hjem. Eller at du (også når du har en kjip dag, men denne gangen er det fordi katta du har hatt i flere år har daua) føler deg bedre av å gå lange turer i fjellet. Problemet med å fortelle det til meg som en Absolutt Sannhet, er at det funka for DEG. DU bor i DIN kropp. Kan jeg, som bor i min kropp, finne ut hva som funker for meg?

I tillegg kan jeg vel si noe om at aktiviteter ikke generer energi, men fordobler den som allerede er der, men det blir kanskje for teknisk.
Jeg kan si det på en enklere måte: Hvis jeg har lite energi, så hjelper det nok å begynne å trene. Det hjelper ikke å kjøpe medlemskap på Sats når jeg har så lite energi at å stå opp og kle på meg virker som en uendelig stor oppgave. Da har jeg nemlig (I tilleg til null energi altså) nok en utgift å tenke på, når økonomien ikke strekker til å første omgang.
Det hjelper kanskje å gå ut og treffe folk når jeg har en asosial periode. Det hjelper ikke å treffe folk når jeg har så mye angst at en tur i postkassen er en seriøs utfordring. Da får jeg (i tillegg til angst, som er jævlig i seg selv) dårlig samvittighet for å ha avtalt noe jeg ikke har forutsetning til å gjennomføre. Og NEI, jeg kan ikke bare ringe og avlyse, fordi det er ikke sånn det funker å ha intens angst. Når jeg ikke kan gå i postkassen fordi “tenk om naboene ser meg når jeg går nedover, og hva tror du de tenker når de ser at jeg går for å hente posten?”, så kan jeg heller ikke ringe noen og avlyse.

Jeg føler jeg snakker litt til veggen nå, men bare vent til du skjærer deg i fingeren eller brekker en negl. Da skal jeg komme med dette tipset: “Tanta til eksen har ett søskenbarn som kjenner en fyr som gjorde det der! Og han kjøpte en salve på nettet som hjalp ham! Han ble helt frisk men en gang! Jeg skal sjekke hva den nettsida het, fordi den salven er råbra altså!”

Føsj = FrP, her representert ved Sylvia Listhaug

Thursday, April 23rd, 2009

Her kan du lese hva Sylvia Listhaug har sagt om sånne som meg.

Jeg kjenner jeg har lyst til å spy. Jeg blir så sint på sånne som henne. Og forresten: Hun kan kanskje ta over plassen som helse og omsorgsminister til høsten. Det blir kjekt, hæ?

snille alle sammen. Til høsten må dere stemme, alle sammen, og gjett hva mitt lille tips til hva dere IKKE bør stemme på er? (Null poeng til den første som gjetter det. Dette er nemlig så selvsagt at det burde være MINUS for å i det hele tatt vurdere det alternativet. Gratulerer, du har minus en millard poeng, og nå har du tapt. fucker.)

jeg er provosert.

Thursday, March 26th, 2009

Egentlig hadde jeg en plan om å skrive om noe gammelt, men så kverner tankene mine rundt drapet på tre personer i Tromsø. Derfor skal jeg summere opp hva jeg mener.

Eventuelt kan jeg bare linke til noen som har skrevet det jeg tenkte å si.

What she said

And what she said