Posts Tagged ‘tenke’

Hvorfor jeg ikke passer sammen med NAV

Sunday, August 8th, 2010

Jeg har tenkt en god del på dette, og jeg har ikke noe konkret svar. Det kan være fordi jeg ikke liker å få løsninger tredd over hodet, det kan være fordi jeg ikke tåler å samarbeide med nedlatende og frekke folk, eller det kan være noe annet.

Det er noe annet jeg har som løsning.

NAV passer meg ikke fordi jeg ikke er en standardisert syking. NAV passer veldig godt for folk med en klar diagnose, ett konkret problem og ett fastlagt mål. NAV passer godt for Ola som har jobbet som sykepleier i mange år, men som nå har fått vond rygg. Stakkars Ola må først bli bedre i ryggen, og så kanskje han kan omskoleres. Etter en utredningsfase finner NAV ut at Ola har det helt fint så lenge han slipper å løfte ting, og Ola omskolerer seg til å bli regnskapsmedarbeider, jobber 80% og sier hadet til NAV. Fine greier.

Jeg har ikke en konkret diagnose. Jeg har vært så heldig å få en diagnose som er så diffus at det diskuteres om det i det hele tatt ER en diagnose, og hvis det finnes, hvordan skal den defineres?
Denne kjekke diagnosen kommer med ett lass med tilsvarende diffuse symptomer og plager. Noen dager kommer jeg meg ikke ut av leiligheten, andre dager kan jeg gjøre mer enn gjennomsnittspersonen og ha energi til gode. Problemet er at jeg ikke vet hvilke dager som er hva før jeg har prøvd dagen på. Noen ganger oppdager jeg det ikke før halve dagen har gått, og da må jeg bare dra hjem igjen.
Jeg har ikke peiling på hva jeg vil bli når jeg blir stor, bortsett fra frisk. Det går dessverre ikke an å omskolere seg til å bli frisk. Det hadde vært veldig kjekt, men det går ikke.

NAV skjønner ikke helt at jeg ikke har en Plan. Jeg kan ikke ha planer, de blir jeg syke av. Jeg må ha forutsigbarhet, men ikke tidspress. Nav skjønner ikke at jeg ikke bare kan “starte på 50% og jobbe meg oppover” (sic!), når jeg vet at jeg greier ett sted mellom 40% og 60%. Hvis jeg begynner på 50% fast og jobber meg opp mot 100%, vil jeg bli syk. Noen dager greier jeg ikke mer enn 1%, og det er 49% unna minimumskravet.
Jeg er ikke interessert i lavterskeltilbud, det har jeg prøvd, og det gir meg ingenting. Jeg blir frustrert og jeg stagnerer. Det har ingen løsning, jeg har prøvd å løse det, men det blir for lett. Jeg trenger utfordringer.

Kanskje det hadde vært bedre om jeg fikk slitasjeskader i ett kne. Da hadde jeg hatt en konkret greie å vise til, og så hadde de kunnet puttet meg inn i standardskjemaet sitt, og så hadde alt blitt så mye bedre.

(Dette ble litt rotete. Jaja)

Slapp

Tuesday, July 13th, 2010

Jeg har vært opptatt, og så har jeg glemt bloggen min litt. Eller egentlig ganske mye.

Jeg drømmer rarere enn vanlig for tiden. Jeg drømmer vanligvis ganske rart, men nå er det enda verre. Jeg drømte at ei venninne datt utafor Elgeseter Bro, og så havnet hun på sykehus og lå i koma og greier. Jeg gikk rundt hele drømmen og var trist, og kjæresten hennes gråt mens han gikk nedover forbi der de bodde før. Jeg satte meg ned på kne ved siden av en steinstøtte med blomsterkranser på og bad henne om å bli frisk. Akkurat da var venninna mi og Gud den samme, og jeg drømte at akkurat når jeg bad henne om å bli bra, så våknet hun fra koma og var helt fin.
Det jeg ble sintest for i drømmen, var at jeg var så trist, og hele verdenen min var trist, men alle de folkene jeg så på gata, gikk bare rundt som om ingen ting hadde skjedd. De så på meg, og så at jeg gråt, og så gikk de bare videre.

Rart.

Skumle greier

Wednesday, April 7th, 2010

Noen ganger gjør jeg ting som er skumle. Jeg gruer meg i flere dager, og så viser det seg at det egentlig er kjekt. Ja, dette innlegget er internt, men det er en grunn til det. Jeg har bare ett visst behov for å si at det går bra til slutt.

Jeg er

Saturday, January 2nd, 2010

Jeg har overrasket meg selv men ingen andre. Jaja. Jeg er Grå.

For utfyllende kommentarer; spør meg, men ikke forvent ett mer utfyllende svar enn dette.

Minste øvre skranke.

Thursday, November 5th, 2009

Jeg har, for første gang dette semesteret, møtt ett konsept jeg bare ikke skjønner. Hils pent på Skranker. Skranker forteller noe om størrelsen på ett utvalg nummer. Tror jeg. Nå skal jeg forklare det til dere som leser på bloggen min, sånn at jeg skjønner det. Åjada.

In mathematics, given a subset S of a partially ordered set T, the supremum (sup) of S, if it exists, is the least element of T that is greater than or equal to each element of S.  If the supremum exists, it may or may not belong to S. If the supremum exists, it is unique.

Skjønner? Jeg skjønner det i alle fall ikke. Jeg skal uansett oversette dette, eller i alle fall forklare hva som står. Åjada.

I matematikken. (den var enkel. Dere vet jo at jeg studerer matte, så det var den lette biten.) Gitt ett undersett S av ett ordnet sett T, (hvis vi har noen tall (som er i rekkefølge, ikke tilfeldige.) som vi kaller T. (ja, jeg vet at partialy ordered ikke kan sløyfes så lett, men det er litt for avansert for meg akkurat nå.) Så har vi en undergruppe med tall S. Eksempel; vi har T= {1, 2, 3, 4, 5, 6} og dar vi S=[2,3,4]. S er “inni” T. Akkurat som hvis du pakker inn en gave inni en annen gave.) har vi minste øvre skranke (sup) av S, hvis den eksisterer, som er det minste elementet av T som er større eller lik hvert element i S. (I eksemplet vil 4 være større enn eller lik alle tallene i S. (4>2, 4>3, 4=4) 5 kan ikke være en minste øvre skranke, siden den ikke er lik noen av tallene i S. Tror jeg.) Hvis den minste øvre skranken eksisterer, kan eller kan den ikke tilhøre S. (Her lurer jeg litt på hva greia er. Men så leste jeg mer, og det hender at det ikke er mulig å definere det største tallet i ett sett Sn. Da kan den minste øvre skranken være det minste tallet som er større enn de inni, men som er utenfor.) Hvis den minste øvre skranken finnes, er den unik. (Det er jo greit. Vi kan garantert regne på at det bare finnes ett tall som er for eksempel 4.)

Så. Hva lærte vi nå? Tja. Jeg tror ikke jeg skjønte det fortsatt heller. Det er jo veldig greit i eksemplet mitt, men hva hvis S er vanskeligere? Hva hvis S er ett åpent sett? Fordi hvis S er tomt, vil den minste øvre skranken være…? Eller hvis… ja. m-m. Jeg troooor jeg må snakke med faglærer om akkurat dette.

Og hva er den største øvre skranken?

Jeg regner med at jeg bare kan “speilvende” hvis det er den største nedre skranken det er snakk om. Men hvem vet?

Argh.

Noen forslag?

Hva har jeg gjort i det siste?

Thursday, October 8th, 2009

Svar, med fare for å virke litt fjortis:

  • En funksjon er en maskin som gjør om tallene til noen andre tall. Litt som en enarmet banditt. En enarmet banditt er en maskin som gjør om mine ti kroner til ei krone. (kanskje i alle fall.)
  • δ er en gresk bokstav. Den heter Delta. Den sier noe om forskjellen mellom mine ti kroner og en verdi som er nesten helt lik, for eksempel 9,99 kroner. I dette tilfellet er Delta ett øre. Det er ganske lite. ε er også en gresk bokstav, som heter Epsilon. Den sier noe om forskjellen mellom den ene krona jeg får ut, og en verdi som er nesten helt lik, for eksempel 1,01 kroner. Epsilon og Delta forteller noe om hvor nøyaktig verdien er. Ett øre i forskjell er ganske likt, men ett halvt øre i forskjell er enda mindre. Trikset er å få Epsilon til å være mye mindre enn Delta, fordi da har du ett veldig nøyaktig svar, altså.
  • Klemmeteoremet. Skviseteoremet. Sandwichteoremet. Kjært barn har mange navn. Noen ganger klemmer de enarmede bandittene på hverandre, og da kan ikke den midterste av tre gå noe sted. Den er fanget i midten. Kanskje bare en veldig kort stund, men det er i denne veldig korte stunden vi tar ett fotografi av dem, der de har det trivelig. Og hva som skjedde etterpå er det ingen som bryr seg om.
  • Ekstremalverdisetningen forteller noe om hvor mye eller hvor lite penger det er mulig å få ut av en enarmet banditt når jeg putter inn penger. For eksempel er det ikke mulig å få mindre enn null, med mindre det er Joker Nord. Da kan vi si at å tjene null kroner er ett minimumspunkt. Nok en gang må vi se på en ganske kort stund, for hvis jeg holder på med sånne maskiner skikkelig lenge, vil jeg kanskje spille bort huset! og det er jo mindre enn å miste en tier.
  • Mellomverdisetningen sier at det er en verdi mellom fem kroner og sju kroner. Hvis jeg vet at fem kroner finnes, og at sju kroner finnes, og at det ikke er noe tull i systemet, da må jeg ha seks kroner også.
  • Noen ganger vil jeg vite hvor fort jeg tjener penger på disse enarmede bandittene. Eller taper penger, da, men det er så negativt. Og kanskje jeg vil vite hvor mye penger jeg tjener akkurat nå! Nok en gang, jeg tar ett fotografi, og så ser jeg på det og tenker tilbake. “akk, det der var en fin dag, jeg vant mange penger. men HVOR MANGE tjente jeg akkurat på dette bildet?” Da er det kjekt å ha en metode for å finne ut det. Da må jeg regne ut en ganske avansert formel, som ser sånn ut: Lim h→0 (f(x+h) – f(x)) / h Den er egentlig kjekk, men ser litt skremmende ut,kanskje. F(x) er det jeg får ut. h er tiden. Jeg har en veldig kort tidsperiode, så h nærmer seg null sekunder.
  • Det finnes noen snarveier, sånn at jeg ikke trenger å bruke den stygge formelen fra i sted. De er kjekke, men litt tekniske. Jeg kan skrive dem ned på oppfordring.
  • Sekantsetningen sier også noe om hvor mye jeg tjener i ett bestemt sekund. Det som er fint med sekantsetningen, er at den stort sett sier at “ett sekund må du tjene akkurat like mye som gjennomsnittsinntjeningen!” og det er jo oppmuntrende.
  • Dessverre slutter ikke problematikken der! Hva om jeg vet hvor mye jeg har igjen, men vil vite hvor mye jeg puttet inn? Det finnes en løsning på det problemet også. heldigvis. Noen ganger er det vanskeligere, så da må vi bare anta at det ordner seg på en eller annen måte. Og det gjør det ganske ofte. Heldigvis kan man si.

Yez. Det har jeg drevet med i det siste. Jeg er klar over at jeg mangler en del av pensum, men jeg har tjent en pen sum på enarmede banditter. hø-hø-hø.

CAPTCHA

Thursday, September 24th, 2009

Dette er en sak jeg har irritert meg over lenge. CAPTCHA = “Completely Automated Public Turing test to tell Computers and Humans Apart.”  Enkelte skjønner kanskje fortsatt ikke hva dette er, så jeg slenger med ett bilde.

captcha

Kan noen fortelle meg hva det står? Jeg er ganske enig med meg selv – det andre ordet er avers. Hva er det første? al- ? wtf. denne kan jeg ikke svare på.

Ofte har captcha et lite rullestolikon, sånn at halvblinde folk som meg kan få det opplest. De er om mulig enda verre. Det er for å forvirre dataene til spammerne, ganske mye støy i bakgrunnen, og så er den syntetisk tale-maskin-mann som leser opp noen tall. “ding-ding-ding støystøystøystøystøyenstøyfemstøystøystøynullstøystøystøyfemstøystøy en gang til. støystøystøyenstøystøystøyfemstøystøystøynullstøystøystøyfemstøystøy” Ok. Det er vel og bra, jeg kan stort sett høre hva tallene er. (fordi det er ingen sammenheng mellom bokstavene på bildet og lydene som leses opp.) Problemet er når språket på bloggen eller nettsida er satt til noe annet enn norsk. Jeg forsøkte å kommentere på en blogg med tysk språk, og jeg kan ikke tysk. Sorry, lizzm.

Ok, det er sikkert kjekt for administratoren av sida å ha ett sånt system sånn at folk som meg ikke kan kommentere, men det er sykt lite brukervennlig. Jeg kommer ikke tilbake til sider med “skriv inn denne absurde klumpen med tall og bokstaver før du kan få tilgang til sida!”. Sorry.

Jeg skjønner ikke hvorfor det skal være så vanskelig. Facebook har begynt å spørre meg om captcha også. Og Facebook sin audio-captcha er helt latterlig dårlig. “Don’t worry if you don’t understand what’s being said. Just give it your best try.” Og så er det en lang sekvens der noen sier noe, men opptaket er dårlig, og ordene blir kuttet midt på. Jeg har ikke peiling. Jeg aner ikke hva jeg skal skrive inn, så jeg skriver “Captcha suger” og får feil. “Please try again.” Javel. Javel. Jeg kan prøve igjen, men jeg kommer ikke til å forstå det denne gangen heller.

Jeg skjønner at administratoren på de ulike sidene tror at Captcha er “completely automated”, men det ser bare sånn ut hvis du er admin. Administratoren trenger ikke å moderere, og får det falske inntrykket av at “åhå, dette er så greitt, jeg slipper å gjøre noe!” I praksis legges arbeidet over på brukeren, som ikke har mulighet til å komme forbi problemet. Dette fører kanskje til midre spam, men jeg velger å tro at det forhindrer enkelte i å kommentere.

Brukervennlighet er litt glemt. Jævla Captcha. Du er min nemesis.

anti-jantelov-meme

Friday, July 24th, 2009

Ånei, jeg er tagget. Av Vaskeklut. Og jada, jeg er så plitoppfyllende som fysj og gjør det jeg blir tagget til. (Delvis fordi jeg ikke blir tagget så ofte, og delvis fordi dette var ett kult meme i motsetning til “hva er favorittdyret ditt og favorittfargen og favoritt-blablablalbla”)

Man skal skrive ti bra ting om seg selv. Ikke lov med nesten-bra. alt må være bra-bra. Letsgo.

Anti-Janteloven:
Du er enestående.
Du er mer verdt enn noen kan måle.
Du kan noe som er spesielt for deg.
Du har noe å gi andre.
Du har gjort noe du kan være stolt av.
Du har store ubrukte ressurser.
Du duger til noe.
Du kan godta andre.
Du har evner til å forstå og lære av andre.
Det er noen som er glad i deg.

  1. Jeg gir komplimenter til andre når de fortjener dem, til og med fremmede.
  2. Jeg er snill.
  3. Jeg er veldig engasjert. Gi meg en sak og en god grunn, og jeg kan hjelpe deg å sloss for den ;)
  4. Jeg sier det som det er. Jeg har kastet vekk grøten for lenge siden, så jeg kan ikke gå rundt den.
  5. Jeg trodde aldri det skulle komme på ei liste som denne, men jeg er flink til å lage mat! (jeg har øvd meg.)
  6. Jeg er flink til å ta bilder
  7. Jeg er flink til å lære bort ting jeg kan.
  8. Jeg kan mye forskjellig. Litt av mye. ( = jeg er dritgod i trivial pursuit!)
  9. Jeg har fine pupper (rawr!)
  10. Jeg er nysgjerrig. Veldig. (“Curiosity killed Marianne” – innskrift på min gravstein. Jeg kommer til å havne i trøbbel på grunn av den nysgjerrigheten en dag! haha.)

Jeg utfordrer alle som vil bli utfordret. Yez. Ingen tvang, men hvis du kjeder deg, lag en post. Det er vanskelig! :p

prøverom

Saturday, July 18th, 2009

Butikker med dårlig lys i prøverommet. Hva tenker butikksjefen på?

“hvis jeg har skikkelig dårlig lys i prøverommet i butikken min, da ser folk stygge ut, så da kjøper de mer!”

eh. nei. det er ikke sånn det fungerer. La meg fortelle dere en liten ting, kjære butikkeiere. Sånn gjør jeg hvis jeg skal kjøpe klær i en butikk med dårlig lys i prøverommene:

Jeg går først litt rundt i butikken med pengene mine, og ser om jeg finner noe fint. Ja, se der, det var ei fin bukse. Hva koster den? Ja, se der, jeg har råd til den. Men hvilken størrelse trenger jeg? Kanskje 36? kanskje 38? Uff, jeg vet ikke helt, så jeg tar med både 36 og 38 for å prøve dem på! Ja, det var veldg lurt, fordi da kan jeg se hvilken av dem som sitter best, og hvem av dem som ikke framhever at jeg begynner å få litt sægg i rumpa.
Så jeg går inn på prøverommet med pengene mine, for å prøve buksene på. Når jeg finner ett ledig prøverom, ser jeg meg i speilet og ser hvor tragisk den gamle buksa er. For den er tragisk. Det er den mest tragiske buksa jeg noen sinne har sett. Og genseren er også tragisk. Den har antydning til albuer, og fargen er egentlig ikke så fin lengre. Litt utvaska. Usj. Nei, det er bra at jeg har funnet ei ny bukse som jeg skal prøve! ho-ho-ho, dette blir bra!
Så tar jeg av meg den gamle buksa, og da ser jeg det. Leggene mine er helt hvite og har hår på seg. Blåflekken på kneet lyser mot meg. Jeg har litt tendens til synlige blodårer på den ene sida av det andre kneet. Og lårene mine. De er dissete og hengete og de er helt hvite og har hår på seg. Æsj. Og rumpa mi. Yuck! Se hvor mye appelsinhud jeg har! ÆSJ! Og jaggu har jeg ikke blåflekk på rumpa også, etter at jeg falt på isen. Nei, fysj, her er det best å få på seg klærne i en fart!
Så jeg tar på meg den nye buksa, men til ingen nytte. Den i 36 strammer litt, så jeg kan så vidt se litt flesk som henger over kanten hvis jeg bøyer meg litt. og det gjør jeg selvsagt. Jeg har jo verdens styggeste mage og hofter, det er rimelig tydelig! Speilet lyver ikke! ÆÆÆSJ, jeg er så stygg.
Så jeg tar på meg den andre buksa, men den er litt for stor. Den sægger litt i rumpa, og jeg kan se at den kommer til å bli for stor i lårene. Ja, det er heller ikke så rart, med de stygge lårene mine! Fysjom.
Så jeg tar av meg de heslige buksene, tar på mine gamle, og går raskt derfra med pengene mine. Nei, vet du hva, denne butikken har bare stygge klær. Jeg finner aldri noe der.

Her er litt grunnleggende lyslære for dere, kjære butikkeiere. (Dette er egentlig ganske selvsagt, men jeg skal likevel si det til dere, for det er tydelig at dere ikke brukte verken øynene eller hjernen dere har fått utdelt da dere lagde prøverombelysningen deres.)

Lyset i prøverom er overraskende ofte montert i taket. Det er en veldig uheldig måte å plassere belysning på hvis du har lyst til at folk skal tro de er pene. Jeg limer inn en illustrasjon, sånn at dere ser det selv. De grå områdene er skygger. Under øynene, under puppene, under haka osv. I alle bittesmå hakk og under enhver antydning til valk dannes en skygge som forstørrer denne feilen/valken. Ofte er lyset helt hvitt også, sånn at folk blir enda hvitere enn nødvendig. En annen kjekk ting med hvitt lys, er at det ofte ikke er hvitt, men litt blålig. Blått lys fremhever det blå i huden. Altså blåflekker og blodårer.

En god idé vil være å plassere lyset på hver side av speilet, sånn at man får ett jevnt lag av lys over hele seg, rett forfra. Da blir huden jevnere, og eventuelle valker eller appelsinhud eller whatever vil ikke bli like fremtredende. Hvis dere i tillegg lager en svak gulorange farge på lyset, vil huden se brunere ut, og blåflekker og blodårer vil forsvinne litt mer. sånn som dette:

Hvorfor skjønner dere ikke dette? hvorfor må jeg få ett ødelagt selvbilde hver gang jeg er i ett prøverom? Hvorfor bruker dere ikke hjernen og øynene dere har fått utdelt? Det er mulig å tenke over sånt, fordi da tjener dere mer penger! Og NEI, det er ikke uetisk å fremheve det fine på kundenes kropper. Det er det dere lever av, ffs! Og JA, det er dårlig gjort mot både kunden og fortjenesten å ha downlights i prøverommet.

Det er ikke vanskelig, men det virker sånn noen ganger.

Flyalarm

Wednesday, June 10th, 2009

I dag var det en varslet test av flyalarmsirenene. Det får meg til å tenke litt.

Hvorfor har vi flyalarmsirener?
I tilfelle det blir krig. I tilfelle det blir krig, er det kjekt å ha ett anlegg som forteller folk at “he-hey, nå kommer det masse bombefly, og dere kommer til å daue!” Fordi krig er en konstant trussel, det kan bli krig når som helst! NATO kan ikke beskytte oss, vi må kjempe alle sammen! Det norske “forsvaret” kan ikke beskytte oss, så vi må gjemme oss i kjelleren!

Hvor er nærmeste tilfluktsrom?
Jeg vet at det er ett tilfluktsrom ikke så veldig langt fra Bunnpris på Buran. Det er en gul pil med “tilfluktsrom” på andre siden av Innherredsveien. Den peker i generell retning vekk fra hovedveien, litt mot sentrum. På skrå, liksom. Jeg har aldri funnet ut hvor tilfluktsrommet er, men det er nok rett i nærheten. Problemet er at det er nesten en kilometer dit. Hvis det blir flyalarm midt på natta, må jeg altså våkne (og det gjør jeg ikke av en så lav lyd, selv om den er støgg), bli våken nok til å skjønne at dette er en flyalarm, kle på meg bittelitt (jeg sover naken), finne ett par sko og en jakke, løpe ned til tilfluktsrommet jeg ikke vet hvor er, satse på at de ikke har lukket døra når jeg kommer fram, stenge meg inne sammen med tusen andre, satse på at jeg overlever. Alt dette bør gå ganske fort, og jeg bør være inne i tilfluktsrommet med døra lukket før det faktisk detter en eneste bombe ned fra himmelen. Fin tanke, lite gjennomførbar.
Det er sikkert ett tilfluktsrom veldig mye nærmere. Alle offentlige bygg skal ha ett, har jeg hørt. Det kan selvsagt være propaganda fra staten/militæret/hvem som helst, men jeg velger å tro det.

Fungerer tilfluktsrommene som de skal?
Nei, nesten garantert ikke. Hvordan kan jeg si det? Jo, se for deg de tilfluktsrommene du har sett. (Typisk kjennetegn: tykke murvegger og svære ståldører.)

  • Det skal være mulig å klargjøre ett tilfluktsrom på 72 timers varsel.
  • Tilfluktsrommene skal ha ventilasjonsanlegg som muligjør 6 timers opphold av så mange som det er plass til. Ingen radiologiske, biologiske eller kjemiske stridsmidler skal slippe inn.
  • Det skal være mulig å gå på do. Det skal være mulig å drikke rent vann.
  • Det skal være minimum 0,6 kvadratmeter til hver person.
  • De skal ha sterk- og svaksstrømsinnstalasjoner, sånn at man kan ha samband og lys og whatnot. Aggregat skal de ha også, i tilfelle noen bomber treffer en kraftstasjon.
  • Det skal være “utstyr etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for sivilt beredskap.”  = Mat og medisiner
  • De skal ikke være fulle av “lagerting”. Det vil si at den gamle skolen min må fjerne pulter, stoler, hyller, bøker, skap og annet ræl, sånn at det kan være folk der i stedet.

Dette hørtes ikke så ille ut. Problemet er vel at tilfluktsrommene brukes som lager, de er ikke store nok, de har ikke nødstrømforsyning eller tilstrekkelig sanitært utstyr, og hvis det blir krig, må de fikse alt utstyr som er ødelagt. Innen 72 timer.

(Dette gjelder bare dersom det faktisk er ett tilfluktsrom i nærheten. Det er mange steder det ikke finnes tilfluktsrom. Satser på at potetkjelleren hjemme hos mamma funker. Eller at jeg kan gjemme meg i skogen, og satser på at bombeflyene ikke har high-tech utstyr som varme-sensitivt kamera. Må også satse på at det ikke blir kjemisk eller biologisk krigføring. (Atomkrig kommer jeg ikke til å overleve. Det er det bare å glemme. Seks timer etter en atombombedetonering er det ikke særlig tilrådelig å gå utendørs. Men vi får kanskje nuclear winter etter noen år, og da blir det masse snø. Synd vi alle er døde.))

Jada. neida. Satser på at det forblir fred.